Kunnskapsbasert styring – lettere sagt enn gjort

https://memu.no/wp-content/uploads/2018/04/KnutFossestøl_trykk_BAW.jpg
Knut Fossestøl, forskningsleder Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet

Når politikerne vil gi NAV-kontorene økt myndighet og handlefrihet, må de også akseptere at det er lov å prøve og feile.

I stortingsmeldingen NAV i en ny tid vil politikerne sikre utvikling av mer effektive tjenester som bidrar til gode opplevelser for brukerne, og NAV-kontorene skal få økt myndighet og handlefrihet.
I korte trekk handler stortingsmeldingen om å flytte makt nedover i organisasjonen og å tenke mer systematisk om kunnskap og kompetanse.

Premisset er det finnes et uforløst potensial i NAV-kontorene. Verdien i NAVs tjenester skjer i møtet mellom veileder, bruker og arbeidsgiver, og for at denne verdien skal styrkes, må lokalkontorene få økt handlingsrom. Byråkratiet har hindret NAV-kontoret i å utnytte dette handlingsrommet.

Økt lokalt handlingsrom

Forslagene som skal gi kontorene et handlingsrom er mange og relativt konkrete. NAV-kontorene skal i større grad kunne vurdere om de vil følge opp brukerne sine selv, eller om de vil kjøpe tjenesten av andre. Tiltaksregelverket skal forenkles, slik at det blir mulig med mer skreddersydde løsninger tilpasset lokale behov. Sist, men ikke minst, skal styringsdialogene handle mindre om oppnådde resultatmål og i stedet være utviklingssamtaler som kan stimulere til nye løsninger, og hvor det skal være lov å prøve og feile.

Det er vel og bra, men hvis NAV-kontorene skal få større frihet til å finne lokale løsninger, hvordan skal politikerne forsikre seg om at utviklingen går i ønsket retning og ansvarliggjøre underliggende etater?

Tidkrevende prosesser

Det er her kunnskapen kommer inn. Men forslagene til hvordan man kan erstatte den direkte styringen med kunnskapsbaserte virkemidler, er lite konkrete.
Det er snakk om å endre grunnutdanningene og etablere programmer for etterutdanning, og å utvikle en kunnskapsbase som i større grad bygger på bruken av kontrollerte forsøk. Det snakkes også om en type sertifisering av medarbeidere til ulike oppgaver.

//

Forslagene til hvordan man kan erstatte den direkte styringen med kunnskapsbaserte virkemidler, er lite konkrete

KNUT FOSSESTØL, ABEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET

Politikerne ønsker også å etablere lærings- og innovasjonsstrukturer mellom regionale forskningsinstitusjoner og praksisfelt.
Dette er krevende prosesser som tar lang tid. Spesielt å endre grunnutdanninger.

«Kunnskap» er flertydig

Kunnskap er dessuten ikke et entydig begrep. På den ene siden har vi et praksisbasert kunnskapsbegrep, som bygger på refleksjon over egne handlinger og møtet med brukerne. På den andre siden har vi et mer teoretisk eller evidensbasert kunnskapsbegrep som bygger på et systematisk forskningsdesign.
Det er ikke enighet om begrepene er komplementære eller gjensidig utelukkende.

Ulike kunnskapssyn har konsekvenser for organisering. En evidensbasert tilnærming krever spesielt opplært personale som jobber etter en manual- eller veiledningsbasert metodikk som det er viktig at følges, siden det er måten man arbeider på som produserer de ønskede effektene. Hvis denne tenkningen får større gjennomslag, vil det innebære en kraftig styring av den lokale innovasjons- og tjenesteutviklingen på kontorene.

Må tåle prøving og feiling

Det er i denne konteksten lokalkontorene skal operere.
Deres handlingsrom økes, men den kunnskapsmessige delen er ikke på plass.

Det er grunn til å tro at vi vil se stor oppfinnsomhet og stor variasjon mellom ulike regioner og NAV-kontorer i tiden fremover. Dette blir det spennende å følge. Like spennende blir det å se om NAV-kontorene faktisk får anledning til å bruke handlingsrommet. Det er flere kritiske forutsetninger som må oppfylles: For det første at den løpende i driften i NAV er på stell, for det andre må ikke politikerne ha for mange nye gode ideer som de vil realisere, for det tredje må både politikerne, Riksrevisjonen og andre tilsynsorganer makte å leve med en prøve- og feilekultur.

Sist men ikke minst må det bli enighet om hva som er kunnskap og kompetanse, hva en kunnskapsbasert infrastruktur rundt innovasjons- og tjenesteutvikling handler om, hvem som skal ha ansvar for å utvikle den og hvordan NAV-kontorene skal håndtere det ansvaret de er tildelt.

Jeg mener at styring gjennom ledelse og kunnskap både er mulig og nødvendig, men at det vil bli vanskelig, er det liten tvil om.//

 


FacebookTwitterLinkedInEmail