Pensjonsforhandlinger med konsekvenser for mange

https://memu.no/wp-content/uploads/2018/01/Ole-Christian-Lien-kvadratisk.jpg
Ole Christian Lien
Seksjonssjef i Kunnskapsavdelingen/Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hver tredje arbeidstaker blir berørt av pensjonsforhandlingene som pågår nå.

Innen 1. mars håper Staten og partene i arbeidslivet at de skal bli enige om endringer i offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

Det betyr at 850 000 offentlig ansatte snart får vite hva slags tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP) de vil få. Dermed kan de snart begynne planleggingen av alderspensjonen sin og hvordan den slår ut hvis man jobber ved siden av. Tjenestepensjonen har så langt vært uavklart for de som er født i 1954 eller senere. De eldste i denne gruppen har allerede fylt 62 år og har kunnet starte uttaket av AFP. Det har vært uheldig at de ikke har visst hvilken tjenestepensjon de vil få fra 67 år.

Enige om mye

Ifølge en rapport fra 2. februar er partene allerede enige om ganske mye, blant annet at de som er født før 1963 beholder dagens tjenestepensjon og AFP. De som er yngre vil begynne å tjene opp ny tjenestepensjon tidligst fra 2020. Pensjonen vil da dels bli beregnet etter gammel, dels etter ny ordning. De som er født etter 1963, vil også få AFP etter ny ordning.

Skal lønne seg å jobbe lenger

Da pensjonsreformen trådte i kraft 2011, var et viktig mål at eldre arbeidstakere skulle jobbe lenger. Alderspensjonen fra folketrygden blir derfor høyere jo lenger du venter med å ta ut pensjonen. Du kan også jobbe så mye du vil ved siden av uten at pensjonen blir redusert.
Offentlig tjenestepensjon og AFP blir derimot redusert om du jobber ved siden av, ettersom partene ikke lyktes å bli enige om å endre dette forrige gang man forhandlet i 2009. Nå er partene enige om at den nye tjenestepensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og skal fritt kunne kombineres med arbeid. Pensjonen vil bli justert ut fra forventet levealder som i folketrygden.

//

At alle år bidrar til økt pensjon, vil være særlig viktig for dagens unge

OLE CHRISTIAN LIEN

Partene er også enige om at alle vil få tjenestepensjonen sin beregnet uavhengig av alderspensjon fra folketrygden, og at man skal få opptjening for alle år i jobb (i dag er det maksimalt 30 år). At alle år i jobb bidrar til økt pensjon, vil være særlig viktig for dagens unge, som må regne med å jobbe lenger enn dagens pensjonister for å kompensere for økt levealder.

Offentlig AFP er i dag en tidligpensjon for aldersgruppen 62–66 år som er forbeholdt personer som slutter helt eller delvis i arbeid før 67 år. Her er partene enige om at AFP skal endres til en livsvarig pensjon. Partene skal forhandle om AFP skal bli et eget tillegg eller om den skal bli integrert i tjenestepensjonen. Alle offentlig ansatte vil kunne få ny AFP, også de som jobber fulltid utover 67 år. Og jo lenger man jobber, desto høyere vil AFP-tillegget bli.

Uenige om opptjening og tillegg

Det partene forhandler om nå, er blant annet opptjeningssatser for tjenestepensjon, om det skal være særaldersgrenser for enkelte yrker og om det skal innføres et eget tidligpensjonstillegg for de som tar ut pensjon mellom 62 og 65 år og som i liten eller ingen grad jobber ved siden av. De skal også ta stilling til om reglene for de som er født før 1963 skal justeres for å gjøre det mer attraktivt å kombinere arbeid og pensjon.
Det største stridstemaet i forhandlingene blir sannsynligvis tidligpensjonstillegget. Arbeidstakerorganisasjonene mener et slikt tillegg vil være viktig for å ivareta de som må slutte tidlig i jobb. Staten og arbeidsgiverorganisasjonene mener det gir svakere insentiver til å jobbe utover 62 år, og at det er i strid med prinsippet om at samlet pensjon gjennom livet skal være uavhengig av når du tar ut pensjonen.


FacebookTwitterLinkedInEmail