I januar 2017 startet NAV med en forsterket ungdomsinnsats. Hovedvirkemidlet er individuell og arbeidsrettet oppfølging innen åtte uker til unge ledige under 30 år. Satsingen er en videreføring av et lenge pågående arbeid rettet mot å få flere unge i arbeid.
Fafo har evaluert den første fasen av innsatsen. Datainnsamlingen ble gjort i 2018 og baserer seg blant annet på spørreundersøkelser til NAV-veiledere ved 156 NAV-kontorer, intervjuer med ledere, veiledere og brukere ved fem ulike NAV-kontor og registeranalyser av unge ledige i perioden 2016 til 2018.
Kvalitative forbedringer for unge som møter NAV
Hovedfunnene er at den forsterkede ungdomsinnsatsen har ført til positive, kvalitative, forbedringer for unge som møter NAV. Analysene viser ingen effekt på overgangen til arbeid, men det er ikke det samme som at innsatsen ikke har hatt positive virkninger.
Det er dessuten en lav, men positiv effekt av innsatsen på overgangen til formell utdanning, som øker sannsynligheten for overgang til arbeid. Innsatsen kan derfor få en mer positiv innvirkning på overgangen til arbeid på lengre sikt.
Unge prioriteres hos NAV og de fleste følges opp langt raskere enn fristen på åtte uker.
Evalueringen viser også at det har blitt gjennomført et stort forbedringsarbeid i metodebruk og oppfølgingsmetodikk. Dette kan stå som en mal for oppfølgingsarbeidet av andre brukergrupper i NAV.
Mange i målgruppen har sammensatte utfordringer
I målgruppen er det flest i alderen 25 til 29 år. Et flertall har lav utdanning, og det er en liten overvekt av menn. Nesten én av fire er registrert med en diagnose og har mottatt AAP. Av de som mottar AAP, har 70 prosent av mennene og 64 prosent av kvinnene en psykisk lidelse.
Mange av de unge brukerne har sammensatte utfordringer, og flere har hatt dårlige oppvekstsvilkår. De har ofte dårlig selvtillit, og lav byråkratisk kompetanse, enkelte strever med rusproblemer.
De fleste følges opp før det er gått åtte uker
Unge prioriteres hos NAV og de fleste følges opp langt raskere enn fristen på åtte uker. Mange kontor har opprettet egne jobbklubber for nye brukere. Relasjonsarbeid er grunnleggende for aktiveringsarbeidet, og om lag en tredjedel av NAV kontorene har egne jobbspesialister som jobber etter Supported Employment-metodikken. Det er viktig ikke bare å hjelpe unge å få en jobb, men også til at de beholder jobben. Tid og tilgang til arbeidsgivere som er villige til å teste ut unge på sin arbeidsplass er sentrale ressurser i en arbeidsrettet oppfølging. Tradisjonelle arbeidstiltak benyttes også i oppfølgingsarbeidet. NAV-veilederne har et stort fokus på å hjelpe unge til å fullføre videregående utdanning.
Nesten alle NAV-kontorer har egne ungdomsteam
Over 80 prosent av NAV-kontorene har egne ungdomsteam. Ungdomsveilederne har færre brukere enn de andre ved kontoret. Færrest brukere har jobbspesialistene. Organiseringen av oppfølgingsarbeidet fungerer godt.
De NAV-ansatte vurderte samarbeidet med skole, oppfølgingstjeneste og PPT som godt, mens samarbeidet med helsesektoren ble sett på som noe mer utfordrende.
Kompetansen til ungdomsveiledere bør bestå av fire elementer: sosialfaglig kompetanse, arbeidsmarkedskompetanse, handlekraft og personlig egnethet. Ungdomsveilederne har høy utdanning. Dominerende fagbakgrunner er samfunns- og helsefag, inkludert sosionom.
Noen vegrer seg for å kontakte NAV
Lav byråkratisk kompetanse og frykt for å bli utsatt for sanksjoner gjør at enkelte unge vegrer seg for å kontakte NAV for å få hjelp. At unge kan være særlig sårbare for å takle aktivitetskrav og sanksjonering, er et dilemma som ikke håndteres eksplisitt i innsatsen. I en videreføring bør NAV vurdere å utvikle virkemidler som mer proaktivt retter seg mot unge utenfor arbeid og utdanning og som ennå ikke har oppsøkt NAV.
NAV bør bedre samarbeidet med andre aktører
Det langsiktige metodiske arbeidet som rettes mot unge, må sees på som en langtidsinvestering. Koordinert innsats vil være nødvendig for å øke aktiviteten blant unge ledige. Videreutviklingen av ungdomsinnsatsen bør vektlegge å bedre samarbeidet med arbeidsgivere og med andre etater, særlig helsesektoren.
Rapporten Tid for aktivering. Evaluering av forsterket ungdomsinnsats i NAV er skrevet av Fafo-forskerne Anne Hege Strand, Arne B. Grønningsæter, Roy A. Nielsen og Jon Helgheim Holte og er laget på oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet.
