Rullestolbrukere inviteres sjelden til jobbintervju

Norge er kjent for høy yrkesdeltakelse. Dette gjelder imidlertid ikke alle grupper i samfunnet. Ifølge tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen har andelen yrkesaktive blant funksjonshemmede vært lav de siste 15 årene og ligget mellom 41 til 45 prosent, til tross for politiske tiltak. Samtidig viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå at om lag 100 000 personer med funksjonsnedsettelser som ikke er i arbeid ønsker å jobbe. I en nylig publisert studie viser vi at rullestolbrukere diskrimineres i rekrutteringsprosesser til jobber de er kvalifiserte for.

1 200 jobbsøknader til 600 bedrifter

Studien er basert på et felteksperiment som er en anerkjent metode for å måle diskriminering. I løpet av 2019 sendte vi jobbsøknader til ledige stillinger som var annonsert på Finn.no. 600 arbeidsgivere i Oslo-området mottok to søknader fra fiktive jobbsøkere –  to menn  eller to kvinner – som var tilnærmet like med hensyn til arbeidserfaring og utdanning. Det eneste som skilte søkerne fra hverandre var at en av dem oppga å være rullestolbruker.

Vi søkte jobber i privat sektor, med ulike utdanningskrav og innen forskjellige bransjer og yrker hvor det å være rullestolbruker ikke bør ha noe å si for jobbutførelse. Søkerne var kvalifisert til jobbene de søkte på.

Responsen fra arbeidsgiverne gir et tydelig bilde av hvem som får mulighet til å presentere seg i et jobbintervju – et avgjørende første steg mot en ansettelse. Siden vi sendte to nesten like søknader hvor det er tilfeldig hvilken av søkerne som oppgir å være rullestolbruker, kan systematiske forskjeller i intervjuinnkallinger mellom søkere med og uten funksjonsnedsettelse kun skyldes funksjonsnedsettelsen.

Må sende dobbelt så mange søknader

22,2 prosent av søkerne uten funksjonsnedsettelse ble invitert til jobbintervjuer. Til sammenligning ble 11,5 prosent av rullestolbrukerne innkalt til intervju. Dette viser at for å bli invitert til et jobbintervju må rullestolbrukere sende nesten dobbelt så mange jobbsøknader som søkere uten funksjonsnedsettelser med identiske kvalifikasjoner. Det er et høyt diskrimineringsnivå.

Rullestolbrukere ble også forskjellsbehandlet på tvers av yrker, også i de som krevde høyere utdanning. Resultatene våre tyder derfor på at også terskelen til jobber som krever høyere utdanning er høyere for funksjonshemmede enn for befolkningen ellers.

Utilgjengelige bygg forklarer lite av forskjellsbehandlingen

Norske arbeidsgivere er pålagt å tilrettelegge for funksjonshemmede ansatte og jobbsøkere. Plikten gjelder derimot ikke om arbeidsgiveren pådrar seg en uforholdsmessig byrde. For eksempel kan det bli for dyrt å tilrettelegge for rullestolbrukere i gamle Oslo-bygårder uten heis.

Vi undersøkte derfor om bedriftene som bare innkalte søkeren uten funksjonsnedsettelse til intervju var lokalisert i bygg som var tilgjengelige for rullestolbrukere eller ikke.

Få av de undersøkte bygningene var utilgjengelige for rullestolbrukere. Forskjellen i intervjuinnkallinger mellom rullestolbruker og søkere uten funksjonsnedsettelse kan dermed ikke forklares av manglende tilgjengelighet.

Behov for mer enn en inkluderingsdugnad

Ulikhet mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen er godt dokumentert. Vår studie er den første i Norden som dokumenterer at diskriminering i ansettelsesprosesser kan bidra til slike forskjeller.

Arbeidsgivere skal arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sine virksomheter. Våre funn tyder på at det er behov for en styrket politikk som appellerer til mer enn dugnadsånd for at prinsippet om likebehandling i arbeidslivet skal realiseres.

Dette er en forkortet utgave av KAI-kronikken Rullestolbrukere diskrimineres i arbeidslivet (oslomet.no)