Supported employment får utviklingshemmede i jobb

https://memu.no/wp-content/uploads/2020/03/20200228_141205-e1583138860415.jpg
Grete Wangen
Forsker, OsloMet

Tett oppfølging fra jobbspesialister får utviklingshemmede i jobb, men det gjenstår mye før de har samme muligheter som andre med nedsatt arbeidsevne.

I dag er det svært få personer med utviklingshemming som jobber i ordinært arbeidsliv. En registerstudie fra NTNU viser at så godt som samtlige utviklingshemmede i yrkesrettet alder (17 650 i 2017) er helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Studien viser at 3 prosent av unge mellom 18 og 25 år og 7 prosent av de mellom 26 og 55 år har et arbeidsforhold.

Færre arbeidsrelaterte tilbud til utviklingshemmede

I 1992 ble metodikken Supported Employment (SE) tatt i bruk i Aetats forsøk Arbeid med bistand (AB). Metodikken går ut på å få jobbsøkere med nedsatt arbeidsevne i jobb i en ordinær virksomhet, med tett oppfølging fra en jobbspesialist.
Den gang var en tredel av deltakerne utviklingshemmede, og åtte av ti kom i jobb i forsøksperioden. AB ble et fast arbeidsmarkedstiltak i 1996, men ble brukt stadig mindre for utviklingshemmede. I 2001 var bare 11 prosent av deltakerne utviklingshemmede, og i 2009 var andelen sunket til knappe 3 prosent. AB ble etter hvert faset ut og erstattet av oppfølging. I dette tiltaket har NAV jobbspesialister som jobber etter SE-metodikken, men utviklingshemmede er ikke en prioritert målgruppe.

Nesten alle fikk jobb

I vårt forsøksprosjekt Veier mot målet ville vi «ta tilbake» SE-metodikken for utviklingshemmede. Vi ønsket å finne ut om flere utviklingshemmede ville komme i jobb hvis ansatte i ulike virksomheter fikk opplæring i SE.

Forskerne inngikk et samarbeid med tre virksomheter med oppgaver innen kvalifisering, utdanning og arbeidsinkludering – en videregående skole, et kommunalt arbeidssenter og en tiltaksarrangør. Vi ønsket å finne ut om det gikk an å implementere SE i virksomhetenes eksisterende formål, rammer og faglige plattform.

Til sammen 14 medarbeidere fra virksomhetene fikk en kort opplæring i SE og jobbspesialistrollen. 12 av dem valgte ut og fulgte opp til sammen 10 aktuelle kandidater basert på deres ønske om jobb.

Det ga resultater. Arbeidssenteret fikk seks av sine i jobb, og tiltaksbedriften lyktes med å få én i jobb. Skolen har ikke direkte fått noen i jobb, men en tidligere elev får jobboppfølging fra et dagsenter. Det kan se ut til at skolen og tiltaksbedriften har mindre organisatorisk handlingsrom enn det arbeidssenteret har.

//

Når det gjelder arbeidsgivere, er det tydelig at de erfarte at utviklingshemmede «gjør jobben som alle andre»

GRETE WANGEN, FORSKER OSLOMET

Et av de viktigste funnene er at det å få oppfølging fra en veileder med kompetanse på SE økte mulighetene for arbeidsinkludering. Det er imidlertid fortsatt en vei å gå når det gjelder varige arbeidskontrakter og lønn.

Når det gjelder arbeidsgivere, er det tydelig at de erfarte at utviklingshemmede «gjør jobben som alle andre». En arbeidsgiver sa at hun vil dele erfaringene med andre arbeidsgivere og på den måten gi muligheter til flere utviklingshemmede.

Det kommer også fram at NAV bør kobles på tidlig. Spesielt skolen opplevde NAVs fravær som et hinder for å kunne jobbe med gode overganger for skolens elever med utviklingshemming. De etterlyste også mer bruk av en unntaksregel som muliggjør samarbeid mellom NAV og videregående skole fra elevene er 16 år.

Små grep er viktig – men ikke nok

Selv om tallgrunnlaget i forsøket er for lite til å trekke entydige konklusjoner, er erfaringene at det ofte er små grep som skal til for at utviklingshemmede skal komme i arbeid – eventuelt i kombinasjon med uføretrygd.

Men det er mye som må på plass for at de skal få en reell sjanse i arbeidslivet.

For det første trengs mer kunnskap om hvordan strukturelle og organisatoriske forhold, kompetanse, faglig autonomi og ledelsesstrukturer både hemmer og fremmer bruk og utvikling av SE.

For det andre trengs det mer kompetanse om arbeidspotensialet til utviklingshemmede både i NAV, hos tiltaksarrangører, i skolen og blant sentrale samarbeidspartnere.

Sist, men ikke minst, må NAV på banen og samarbeide med både skolen og arbeidsgivere og åpne for at utviklingshemmede får en reell arbeidsevnevurdering.
Dette er helt vesentlig ut fra faglige og etiske prinsipper, men handler også om helt grunnleggende rettferdighetskrav.

 

Veier til målet: Arbeidsinkludering for utviklingshemmede er finansiert av FOU-midler fra NAV.


FacebookTwitterLinkedInEmail