I løpet av oktober vil vi ha gjort det vi kan for å rette opp i saker hvor vi feilaktig har krevd penger tilbake. En vesentlig del av videre opprydning ligger i rettsapparatet. Sakene for gjenopptakelseskommisjonen avventer nå EFTA-domstolens svar på Høyesteretts spørsmål.
Fem prioriterte tiltak
Mange har mye å lære av granskingsutvalgets rapport. For NAV er læringspunktene flere. Noe krever langsiktig arbeid over tid. Andre områder må vi ta tak i raskt. Med bakgrunn i funnene fra granskingsrapporten og NAVs egne analyser, har vi prioritert fem tiltak for å bøte på alvorlige svakheter som avdekkes i rapporten. De dreier seg om hvordan vi organiserer oss, og hvor godt vi møter brukerne våre.
Tydeliggjøre de juridiske funksjonene i NAV
Som rapporten peker på, er det svakheter i organiseringen av den juridiske kompetansen i NAV. Blant annet har det ikke vært tydelig nok hvor i Arbeids- og velferdsdirektoratet ulike typer juridiske spørsmål avklares. Vi er i gang med et arbeid for å løse dette. Samtidig vil vi også vurdere oppgavene til og plasseringen av NAV Klageinstans. Vi vil se grundig på hvordan vi kan sikre klageinstansens uavhengighet. Vi skal ha et forslag klart på nyåret. Jeg ønsker en prosess som er forutsigbar, åpen og med god forankring og medbestemmelse i organisasjonen.
Styrke direktoratets faglige og koordinerende rolle
Granskingsutvalget påpeker at direktoratet «synes å mangle faglige og ressursmessige forutsetninger» for å ivareta fagansvaret sitt. Det tar jeg på største alvor. Vi er i gang med å vurdere hvilke områder som bør styrkes, hva slags kompetanse vi må ha, og hvor mye ressurser det vil kreve. I tillegg er vi i dialog med Juridisk fakultet ved Universitet i Oslo om å etablere etterutdanning i EØS-rett. Samarbeidet skal også omfatte forskning og bruk av universitetets juridiske kompetanse i vårt arbeid med EØS-rett.
Skape bedre samhandling
Granskingsrapporten peker på at «det er behov for mer dialog om faglige vurderinger, både innad i NAV og mellom NAV og departementet». Manglende samhandling og avklaringer hindrer at vi jobber effektivt og gir dårlige brukeropplevelser. Denne svakheten tror jeg kan være en viktig årsake til dårlige brukeropplevelser med NAV, ikke bare i EØS-relaterte saker, men også andre.
Vi trenger vedtak og tekster med tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming, slik at brukerne får korrekt, klar og brukertilpasset informasjon.
Her kan vi forbedre oss vesentlig. Vi må finne de punktene hvor det glipper, for eksempel i samhandlingen mellom et NAV-kontor og en vedtaksenhet. På disse punktene må vi få til bedre faglige avklaringer og samarbeid enn vi har fått til så langt.
Forenkle regelverk
Både i EØS-retten og på andre områder i NAV har vi eksempler på hvordan regelverket kan gjøre det vanskelig for mennesker å forstå hva de har rett til, og hva som kreves av de som mottar ytelser. Denne høsten har vist at også regelverket for fedrekvote er vanskelig å forstå. Vi forvalter regelverket, og skal si tydelig fra om det som er uklart eller unødig komplisert. Det er politikerne som skal fatte beslutningene, men vi må løfte fram det vi ser kan være problematisk. Også dette arbeidet intensiveres denne høsten.
Styrke klarspråk
Granskingsrapporten påpeker også at det kan være vanskelig å forstå vedtak og informasjon fra NAV, og at brukere har opplevd å få manglende – og også motstridende – informasjon fra ulike deler av NAV. Vi trenger vedtak og tekster med tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming, slik at brukerne får korrekt, klar og brukertilpasset informasjon. Vi er i gang med å identifisere de verste smertepunktene og vil starte med de områdene som vil gi størst effekt for brukerne våre.
Et lyttende NAV
Tiltakene vi nå er i gang med, skal bøte på noen av de mest alvorlige svakhetene granskingsutvalget peker på, men ikke alle. Som ny NAV-direktør er jeg opptatt av at vi skal lytte godt til verden rundt oss. Spesielt skal vi lytte til de mange brukerne våre. Vi skal aldri glemme at vår veiledning og våre avgjørelser har stor betydning for enkeltmennesker.
Et eksempel: mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) er i en sårbar situasjon. De skal vi lytte til, for å se hva vi kan gjøre bedre. AAP er et område uten enkle løsninger, men med reelle dilemmaer og mange usikre brukere. Vi skal vise dem tillit og respekt, samtidig som vi skal påse at kravene til å motta ytelsen er oppfylt. Jeg har nylig hatt møte med AAP-aksjonen, som representerer brukere som ikke opplever at de ivaretas godt nok. Det ble et godt møte, synes jeg. Jeg inviterte dem til videre samarbeid om hva vi bør gjøre for å bli bedre, og det vil de gjerne være med på.
Tiltakene vi er i gang med vil gi et NAV som er mer pålitelig og orientert mot brukerne. Det bør merkes, allerede til neste år. Men jobben med å utvikle og forbedre NAV er ikke ferdig – den vil fortsette.
En litt justert versjon av denne teksten ble publisert i Aftenposten fredag 30. oktober 2020.
