Ubegrunnede antagelser om trygdeeksport

https://memu.no/wp-content/uploads/2018/02/Cathrine-Talleraas-IMG-e1516982634235.png
Cathrine Talleraas
Doktorgradsstipendiat, Institutt for fredsforskning (Prio)

Det skorter på fakta for å underbygge påstanden om at eksport av trygdeytelser truer velferdsstaten.

I sommer la Regjeringen frem en stortingsmelding med forslag til hvordan norsk trygdeutbetaling i utlandet kan senkes. Premisset for meldingen er at eksporten er et problem, men det skorter på fakta for å underbygge påstanden om at velferdsstaten er truet.

Tallenes tale

I pressemeldingen for stortingsmeldingen står det at «velferdseksporten over tid er en økonomisk utfordring», men tallenes tale tyder ikke nødvendigvis på det. Tall fra NAV viser at i 2016 gikk kun 1,7 % av de totale utbetalingene fra NAV til personer bosatt i utlandet. Flesteparten av dem var nordmenn.

I stortingsmeldingen står det også at norsk barnetrygd og kontantstøtte utgjør en årslønn i Polen. I praksis er regnestykket annerledes. Tall fra OECD forteller oss at gjennomsnittsinntekten i Polen i 2016 tilsvarte 120.000 kroner. Barnetrygden fra NAV er på 12.000 kroner pr. barn i året, altså 10 prosent av en gjennomsnittlig lønn. I 2016 var full kontantstøtte 66.000 kroner, altså 55 prosent av en årslønn. Ifølge NAVs statistikk får mottagerne av kontantstøtte i Polen i gjennomsnitt utbetalt mindre enn dette. Det er også verdt å nevne at det kun er 870 personer som mottar kontantstøtte i Polen.

EU krever likebehandling

Både i stortingsmeldingen og tidligere har politikere foreslått å kjøpekraftjustere Norges trygdeutbetalinger i EU. Problemet som ikke nevnes da, er at dette setter EUs koordineringsregelverk en stopper for. Alle land er forpliktet til å likebehandle sine trygdemottagere uavhengig av statsborgerskap og hvor de oppholder seg.

//

Flertallet av de jeg har snakket med i NAV, uttrykker at eksporten ikke er et problem i seg selv.

CATHRINE TALLERAAS, DOKTORSTIPENDIAT PRIO

Jeg har de siste to årene forsket på møtet mellom NAV og folk som beveger seg over grensene, det være seg innvandrere, nordmenn, barnefamilier eller pensjonister – folk som av forskjellige grunner flytter mellom land. Flertallet av de jeg har snakket med i NAV, uttrykker at eksporten ikke er et problem i seg selv. Utfordringene er snarere for lite ressurser til saksbehandling på utenlandsfeltet. Denne saksbehandlingen kan være krevende av flere grunner. Det er mindre automatisering på utenlandsfeltet enn i nasjonale saker og det er vanskelig å kontrollere hvor folk oppholder seg, og det kan være vanskelig å kommunisere med folk i utlandet – uavhengig om det er pensjonister i Spania, mottagere av sykepenger i England, eller uføretrygdede på Filippinene.

Behov for nyansert debatt

Et av aspektene med stortingsmeldingen som uroer meg, er at det implisitt skilles mellom utbetalinger til nordmenn og utbetalinger til utlendinger. Kontantstøtte og barnetrygd, som i hovedsak utbetales til utlendinger, fremstilles som et problem, mens utbetalingene til nordmenn, i hovedsak pensjon, sykepenger og uføretrygd, forklares som fortjent. Flere av de jeg har vært i kontakt med i NAV har understreket viktigheten med prinsippet om at norsk statsborgerskap ikke er et premiss for å kunne motta norske ytelser.

Uavhengig av til hvem og hvor ytelsene går, så viser statistikken fra NAV at utbetaling til utlandet er minimal sammenlignet med trygdeutbetaling i Norge. Det er derfor betimelig å spørre seg om det det økonomiske aspektet med eksporten utgjør noen reel trussel for velferdsstatens bærekraft. Påstanden om at trygdeeksport er et problem er tilsynelatende underbygget av antagelser, og denne forskningen viser et klart behov for å nyansere debatten om trygdeeksport.

 


FacebookTwitterLinkedInEmail