Ulike erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere

https://memu.no/wp-content/uploads/2019/09/haakonsolbutraetteberg_1200x1600-e1569831447602-2-e1569835530120.jpg
Håkon Solbu Trætteberg
Forsker II, Institutt for samfunnsforskning

NAV-ansatte er stort sett positive til aktivitetsplikten for unge mottakere av økonomisk sosialhjelp, mens blant mottakerne er bildet mer sammensatt. Også innholdet i aktivitetene varierer mye mellom NAV-kontorene.

Siden 2017 har det vært aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottakere under 30 år. Vi har intervjuet ansatte og brukere ved seks NAV-kontorer i forskjellige deler av landet for å finne ut hvordan kravet om akvititet fungerer i praksis.

I hovedsak ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at NAV-kontorer ikke evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe.

Positive ansatte – mer sammensatt syn hos brukerne

Nesten alle de NAV-ansatte som ble intervjuet, er grunnleggende positive til at det er en aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. De forteller at aktivitetsplikten gir større mulighet til å stille krav til brukerne, og at den slik gir en bedre ramme for å strukturere arbeidet med å skaffe jobb. Aktivitetsplikten innebærer at NAV- kontorene må bruke nye arbeidsmåter, og den har også endret maktforholdet mellom NAV-ansatte og brukere i de ansattes favør. At de ansatte får en større verktøykasse er en del av forklaringen på at de NAV-ansatte er mer uforbeholdent positive enn brukerne til denne ordningen.

Fra sosialhjelpsmottakernes perspektiv er bildet mer sammensatt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring.

Bredde i tilbudet og raske avklaringer

Holdningen til aktivitetsplikten ser ut til å være tett knyttet til innholdet i aktivitetene brukerne tilbys og bruken av sanksjoner når man ikke innfrir kravene. Hvis den pålagte aktiviteten oppleves som meningsfull og et steg på veien mot større økonomiske selvstendighet, oppleves den ofte mer som et gode enn som en byrde.

//

Det er imidlertid en grunnleggende utfordring for NAV-kontorene at brukergruppen er svært sammensatt og har ulike behov

HÅKON  SOLBU TRÆTTEBERG

Flere har en krevende vei til arbeidslivet på grunn av helseproblemer eller utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Andre trenger rask og målrettet hjelp til å komme i arbeid, for eksempel ungdommer med innvandrerbakgrunn som sliter med å få seg jobb selv om de har tatt høyere utdanning. For noen er det snakk om å få hjelp til å komme tilbake til skolebenken og ta ferdig et utdanningsforløp som de har utsatt eller hoppet av.

Alle NAV-kontorene vi har undersøkt har egnede aktiviteter til deler av brukergruppen, men vi kan ikke si at de har gode tilbud til hele bredden av brukere. Vi ser også behov for bedre koordinering med andre etater som jobber opp mot den enkelte brukeren, ikke minst helsetjenesten.

Det er unison enighet mellom de NAV-ansatte og brukerne om at rask avklaring og tett oppfølging er avgjørende for at aktiviteten skal hjelpe sosialhjelpsmottakerne inn i jobb. Vi finner imidlertid noe uenighet mellom brukere og ansatte om når man faktisk lykkes med dette.

Ulik praksis ved NAV-kontorene

Det er slående hvor store forskjeller det er i hvordan de undersøkte kommunene praktiserer regelverket for aktivitetsplikten. Noen krever et par timers oppmøte tre dager i uka, og sanksjonerer sjelden brukerne hvis kravene ikke innfris. Andre steder er det strenge krav til oppmøte og automatiske trekk i stønad for mange brukere, dersom de ikke gjør det som kreves.

I noe grad handler dette om den naturlige variasjonen mellom kommuner, slik det skal være i lokaldemokratiet, men vi finner også stor usikkerhet på det enkelte NAV-kontor om hva aktivitetsplikten skal være. Særlig med hensyn til bruk av sanksjoner er usikkerheten stor om hva som er handlingsrommet, og flere uttrykker frustrasjon over manglende avklaringer fra fylkesmann og nasjonale myndigheter.

 

Rapporten Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – Delrapport 1 inngår i et forskningsprosjekt som utføres av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Les mer på nav.no.


FacebookTwitterLinkedInEmail