Ulike veier til arbeidsinkludering

https://memu.no/wp-content/uploads/2019/09/Helene_highres-e1569409544171.jpg
Helene Berg
forsker, Proba Samfunnsforskning

Selv om AAP som lønnstilskudd ser ut til å være det oppfølgingstiltaket som har størst effekt for å få folk i jobb, er det også andre dimensjoner som spiller inn for å måle suksess.

De senere årene har NAV i økende grad lagt vekt på ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak. Vi har undersøkt innhold og resultater i seks tiltak der deltakerne får oppfølging:

Oppfølging
• Forsøk med Supported Employment (SE)
• Forsøk med AAP som lønnstilskudd
• Forsøk med Kjerneoppgaver i NAV (KIN)
«Snart ansatt»
IPS (individuell jobbstøtte) finansiert av tilskudd til utprøving av IPS-metodikk (Helsedirektoratet).

IPS er en variant av SE særlig utviklet for personer med alvorlige psykiske lidelser. I tillegg til en mer avgrenset målgruppe, skiller IPS seg fra SE ved å integrere helse- og arbeidsrehabilitering i oppfølgingen av deltakere.

Det blir i ulik grad benyttet elementer fra SE-metodikk i disse tiltakene. Metodikken innebærer at tiltaket skal gjennomføres i ordinære virksomheter. Avklaring og arbeidstrening i omgivelser som ikke reflekterer reelle arbeidssituasjoner, oppfattes i utgangspunktet som lite hensiktsmessig. Deltakerne og arbeidsgiverne skal følges opp av en veileder (jobbspesialist) over tid, og eventuell helserelatert behandling skal foregå samtidig med arbeidsrettet bistand.

Ingen klare sammenhenger

Ambisjonen vår var å identifisere hvilke dimensjoner ved tiltakene som er viktige for at deltakerne skal få og beholde jobb. Blant annet har vi undersøkt betydningen av hyppig kontakt med deltakerne, om man bruker standardiserte metoder for veiledning, og hvor lenge deltakere og arbeidsgivere bør følges opp.
Vi benyttet registerdata som ble koplet sammen med informasjon fra en spørreundersøkelse til jobbspesialistene om hvordan de jobbet. Vi fant imidlertid ingen klare sammenhenger mellom svarene i spørreundersøkelsen og resultatene av tiltaket.

Mange faktorer spiller inn

Vi fant at AAP som lønnstilskudd hadde svært gode resultater til tross for at de tilsynelatende hadde en tung deltakergruppe, lite systematisk praksis, og mindre oppfølging av deltakere og arbeidsgivere enn gjennomsnittet for tiltakene. Det kan rett og slett ha å gjøre med at de brukte lønnstilskudd.

Det kan hende at det er faktorer som ikke lar seg kartlegge i en spørreundersøkelse som er avgjørende, for eksempel personlige egenskaper hos den enkelte jobbspesialist.
IPS er ikke blant NAVs ordinære tiltak, og vi hadde dessverre ikke tilgang til registerdata for tiltaket. Andre undersøkelsen viser at dette tiltaket har gode resultater. Hva gjør de annerledes enn de andre? Ifølge spørreundersøkelsen vår er ikke deltakerne i IPS blant de som kommer raskest ut i et arbeidsforhold, fordi jobbspesialistene «skynder seg langsomt». Det kan ta tid før de finner den riktige jobben. Jobbspesialistene følger dessuten opp arbeidsgivere og deltakere tett og over lang tid. I tillegg er de med på å utvikle jobber som i utgangspunktet ikke fantes på de ulike arbeidsplassene.

Vi mener at arbeidsmåten i IPS kan være relevant for en stor andel av deltakerne i de ulike tiltakene vi har sett på. Spørsmålet er om rammebetingelsene for de tiltakene som gjennomføres i regi av eller anskaffes av NAV gir rom for å drive på denne måten.

Les mer om rapporten Oppfølgingstiltak i og utenfor NAV


FacebookTwitterLinkedInEmail